Hvis dere ikke blir som barn, kommer dere ikke inn i Guds rike. Ut i fra det utsagnet vil det jo være interessant å se på hvordan barn er, siden de er deres atferd som er nøkkelen til å komme inn i Guds rike. Det er mye man kan si om unger. Jeg har jo studert pedagogikk og der har vi kommet inn på en del, kan du si :-) men hvis jeg skulle plukke ut èn egenskap barn har, som de fleste voksne helt tydelig har mistet, så er det evnen til å la seg distrahere.
Barn glemmer fort. De kan falle å slå seg. Begynne å grine på grunn av det. Men hvis du gir dem en greie å leke med så har de glemt det. Barn kan krangle om noe. Men hvis du gir dem et nytt fokus så er det fort glemt. Ser du hvor jeg vil hen? Det handler om fokus. Det handler om å glemme ting som ligger bak og å strekke seg etter det som ligger foran. Sånn som unger gjør. De fleste unger er ikke sinna lenger enn til når noe nytt og spennende skjer. Men åssen er vi voksne i forhold til det? Vi er sinna dritlenge. Og dere, fjortiser, ikke tro dere er noe bedre… Selv om dere er store unger er dere i hvert fall voksne nok til å være dritsure over så lange perioder at dere ikke lenger kan kvalifiseres til å kalles barn.
Så hva er greia. Hva vil det si å komme inn i Guds rike? Det virker ikke som om Jesus mente etter at man er død. Han snakket om at Guds rike var kommet nær. Altså at det var noe vi kunne få del i allerede her og nå. I dette livet. Hvis man må bli som barn for å kunne komme inn i det, så må det kanskje være fordi innholdet av Guds rike blant annet innebærer lite bitterhet. (Kanskje til og med ikke noe bitterhet!) La ingen bitter rot få vokse opp, oppfordrer Bibelen til. Hvis Bibelen oppfordrer til det, så kan det kanskje være en pekepinn på hvordan det er i Guds Rike.
Jeg er alltid glad. Seriøst. Jeg kan bli deppa og illsint og skuffa og fornærma, men det setter seg ikke så hardt fast. ”Gled dere i Herren alltid!” Oppfordrer Paulus oss til, og det er jammen ikke lett å skjønne åssen man kan fikse å gjøre det. Men seriøst, folkens: Bli som unger! Lær deg å skifte fokus. For Paulus kommer ikke bare med den tilsynelatende håpløse oppfordringen om å alltid være glad. Han kommer med selve løsningen også. Jepp, rett etterpå så står det: ”Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning, og alt som fortjener ros, legg vinn på det.” Det du fokuserer på, er det som fester seg best på netthinna, resten blir bare blurry.
Jeg var litt bekymra i sta. Det kan jo skje. Men det er ingen grunn til å miste fokuset. Vær nå for all del ikke en grunn og lite reflektert gladsaiko, som undertrykker din sorg og klikker på en gladtripp som er hysterisk og uekte. Ikke vær redd. Uten det sure er ikke det søte så søtt. Ikke ha angst for å være lei deg. Det er ikke det dette handler om. Måtte bare si det. Det handler ikke om å tvinge fram noe uekte. Det handler om å finne de tinga som en kan glede seg over her i livet. For de finnes. Og hold fast på det. Prøv å fokusere på det når sorgen prøver å dra deg ned i møkka.
Jeg så en skjønn unge ute i hagen vår i sta. Han tryna i bakken så det sang, men bestefaren hans gav han et nytt fokus, noe annet å kikke på. Det var kommet hvitveis opp rundt et tre. Så, kompis, ok du tryner. Ok, det gjør dritvondt, men det er seriøst hvitveis rundt det treet. Det er du som velger om du vil se det eller ikke. Og det er bare deg i hele verden som kan stille inn fokuset i en annen retning.
Jeg digger hvitveis, da, så det bildet funker for meg. Hvis du digger noe annet, får du kikke deg rundt og se om du finner det.
Inspirert av Matteus 18:3, Markus 1:15, Filipperne 3:13, 4:4+8 og Hebreerne 12:15.
Barn glemmer fort. De kan falle å slå seg. Begynne å grine på grunn av det. Men hvis du gir dem en greie å leke med så har de glemt det. Barn kan krangle om noe. Men hvis du gir dem et nytt fokus så er det fort glemt. Ser du hvor jeg vil hen? Det handler om fokus. Det handler om å glemme ting som ligger bak og å strekke seg etter det som ligger foran. Sånn som unger gjør. De fleste unger er ikke sinna lenger enn til når noe nytt og spennende skjer. Men åssen er vi voksne i forhold til det? Vi er sinna dritlenge. Og dere, fjortiser, ikke tro dere er noe bedre… Selv om dere er store unger er dere i hvert fall voksne nok til å være dritsure over så lange perioder at dere ikke lenger kan kvalifiseres til å kalles barn.
Så hva er greia. Hva vil det si å komme inn i Guds rike? Det virker ikke som om Jesus mente etter at man er død. Han snakket om at Guds rike var kommet nær. Altså at det var noe vi kunne få del i allerede her og nå. I dette livet. Hvis man må bli som barn for å kunne komme inn i det, så må det kanskje være fordi innholdet av Guds rike blant annet innebærer lite bitterhet. (Kanskje til og med ikke noe bitterhet!) La ingen bitter rot få vokse opp, oppfordrer Bibelen til. Hvis Bibelen oppfordrer til det, så kan det kanskje være en pekepinn på hvordan det er i Guds Rike.
Jeg er alltid glad. Seriøst. Jeg kan bli deppa og illsint og skuffa og fornærma, men det setter seg ikke så hardt fast. ”Gled dere i Herren alltid!” Oppfordrer Paulus oss til, og det er jammen ikke lett å skjønne åssen man kan fikse å gjøre det. Men seriøst, folkens: Bli som unger! Lær deg å skifte fokus. For Paulus kommer ikke bare med den tilsynelatende håpløse oppfordringen om å alltid være glad. Han kommer med selve løsningen også. Jepp, rett etterpå så står det: ”Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning, og alt som fortjener ros, legg vinn på det.” Det du fokuserer på, er det som fester seg best på netthinna, resten blir bare blurry.
Jeg var litt bekymra i sta. Det kan jo skje. Men det er ingen grunn til å miste fokuset. Vær nå for all del ikke en grunn og lite reflektert gladsaiko, som undertrykker din sorg og klikker på en gladtripp som er hysterisk og uekte. Ikke vær redd. Uten det sure er ikke det søte så søtt. Ikke ha angst for å være lei deg. Det er ikke det dette handler om. Måtte bare si det. Det handler ikke om å tvinge fram noe uekte. Det handler om å finne de tinga som en kan glede seg over her i livet. For de finnes. Og hold fast på det. Prøv å fokusere på det når sorgen prøver å dra deg ned i møkka.
Jeg så en skjønn unge ute i hagen vår i sta. Han tryna i bakken så det sang, men bestefaren hans gav han et nytt fokus, noe annet å kikke på. Det var kommet hvitveis opp rundt et tre. Så, kompis, ok du tryner. Ok, det gjør dritvondt, men det er seriøst hvitveis rundt det treet. Det er du som velger om du vil se det eller ikke. Og det er bare deg i hele verden som kan stille inn fokuset i en annen retning.
Jeg digger hvitveis, da, så det bildet funker for meg. Hvis du digger noe annet, får du kikke deg rundt og se om du finner det.
Inspirert av Matteus 18:3, Markus 1:15, Filipperne 3:13, 4:4+8 og Hebreerne 12:15.
7 kommentarer:
Haha! Er det nå den klassiske "det er flere fisk i havet" kommer? Jeg venta på den skjønner du! Neida, dt var et utrolig fint blogginnlegg, og veldig sant.
Mens kulle ikke du skrive oppgave og ikke blogg? :D hehe!
Ja... det er sant: Det er flere fisk i havet, Kule Knut! Det glemte jeg jo å si ..hehe.
Jodda... bare at oppgave er så langsom prosess... digg å bable litt her innimellom, og slippe unna det akademiske språket. Jeg skulle skrevet oppgave da jeg satt på cafè ista også haha... hjælp!
Likte innlegget ditt veldig godt! Utrolig bra sammenligning! Tenker på barna i barnehagen jeg jobbet på. Hvordan det bare var å lage fiselyder etter de hadde slått seg, så var alt gøy igjen!
Skulle ønske det var sånn med meg og! At bare jeg hørte fiselyder så ble alt gøy igjen!
Savner en bloggpost!
Hei
Mange ganger har jeg sett strenge, konservative kristne si at "å bli som barn" handler om at vi skal være lydige under Guds autoritet; det er jo han som er Far.
Dermed demonstrerer de, etter mitt skjønn, et fryktelig syn på barn, på foreldre og foreldreskap - noe som igjen henger sammen med et et undertrykkende og autoritært menneskesyn.
Jeg har to barn selv. Skulle jeg - gjennom å betrakte dem - si noe om hva det innebærer å være et barn, vil jeg peke på helt andre forhold enn lydighet og underkastelse under autoriteter.
Barn er:
* I utvikling
* Lærende
* Utforskende
* Lekende
* Rettferdighetssøkende
* Nysgjerrige
* Glade
* I vekst
* Sosiale
* Tillitsfulle
* Fordomsfrie
* Ærlige
Lista kan sikkert gjøres lenger. Men det rare er: Når det forkynens at vi skal "bli som barn" for å komme inn i Guds rike, handler det aldri om dette. Bare om lydighet og underkastelse.
Hilsen Teo & Tao
Tja, ikke det mest aktive bloggen jeg har vært borti... hehe
Veldig bra innlegg. Og bra du tok med den biten om at en ikke skal grave ned det sure og leie og late som det ikke er der. Men du har helt rett i at mye handler om fokus. Ikke for å glemme og undertrykke, men for å åpne seg for nye muligheter og glede seg over alt det gode man faktisk har fått her i livet.
Legg inn en kommentar