Hvor dyp er jeg? Er jeg egentlig ganske grunn? I forhold til hvem skal jeg måle? Er modenhet relativt?
Jeg har hele livet gledet meg til jeg blir 40 år. Det gjør jeg fremdeles. Det vil liksom være det perfekte tiår, hvor jeg fremdeles har energi og et langt liv foran meg, men samtidig et passe langt nok liv bak meg, sånn at det ligger litt tyngde over mine erfaringer.
Jeg ble skikkelig såra den dagen noen sa om meg: ”Hun er jo ikke så moden…” Som om det forklarte hvor dum jeg hadde vært? Jeg ble så lei meg fordi det jeg aller mest gledet meg til var å bli ansett som moden.
Jeg gleder meg til å være en vis kvinne som i kraft av å bare være meg selv, kan ha masse å gi til andre. Jeg trenger nok enda noen år til å sanke livsvisdom, og jeg kommer garantert ikke til å føle at jeg har sanket nok den dagen jeg fyller 40, men jeg gleder meg likevel til den dagen jeg bare kan le når noen kaller meg umoden. For det er vel først når man ikke lenger tror på de sårene ordene at man ikke blir såra av dem?
Heldigvis er det del år siden jeg fikk den kjipe kommentaren. Det er en hel bachelorgrad siden, faktisk. Jeg får håpe utdannelsen har gitt meg et litt videre perspektiv på ting sånn at jeg snart kvalifiserer til modenhet. Hvis man noen gang kan kvalifisere til det? Modenhet er vel ikke noe man får og har for evig og alltid, men heller noe man utviser innimellom? Og jo oftere man utviser det, jo mer moden blir man kanskje ansett som.
Det er ikke særlig modent av meg når jeg slenger om meg med ”Dust!” og ”Du er så umoden ass!” og ”Du er så dum!” Det skal jeg slutte med. Ingen har fortjent det. Hvem er jeg til å kalle noen det? Jo mer moden man blir, og jo mer man lærer, jo mer skjønner man at man ikke kan. Det er vel kanskje det modenhet handler om? Å være trygg, men ikke ufint selvgod.
Å forstå at modenhet er relativt og at en person også kan ta feil uten å være umoden er modent.
Men så er det også kanskje bedre å være litt umoden enn å være råtten… Haha... Right back at you!!! ...nei nååå var jeg umoden nå! :-)
Jeg har hele livet gledet meg til jeg blir 40 år. Det gjør jeg fremdeles. Det vil liksom være det perfekte tiår, hvor jeg fremdeles har energi og et langt liv foran meg, men samtidig et passe langt nok liv bak meg, sånn at det ligger litt tyngde over mine erfaringer.
Jeg ble skikkelig såra den dagen noen sa om meg: ”Hun er jo ikke så moden…” Som om det forklarte hvor dum jeg hadde vært? Jeg ble så lei meg fordi det jeg aller mest gledet meg til var å bli ansett som moden.
Jeg gleder meg til å være en vis kvinne som i kraft av å bare være meg selv, kan ha masse å gi til andre. Jeg trenger nok enda noen år til å sanke livsvisdom, og jeg kommer garantert ikke til å føle at jeg har sanket nok den dagen jeg fyller 40, men jeg gleder meg likevel til den dagen jeg bare kan le når noen kaller meg umoden. For det er vel først når man ikke lenger tror på de sårene ordene at man ikke blir såra av dem?
Heldigvis er det del år siden jeg fikk den kjipe kommentaren. Det er en hel bachelorgrad siden, faktisk. Jeg får håpe utdannelsen har gitt meg et litt videre perspektiv på ting sånn at jeg snart kvalifiserer til modenhet. Hvis man noen gang kan kvalifisere til det? Modenhet er vel ikke noe man får og har for evig og alltid, men heller noe man utviser innimellom? Og jo oftere man utviser det, jo mer moden blir man kanskje ansett som.
Det er ikke særlig modent av meg når jeg slenger om meg med ”Dust!” og ”Du er så umoden ass!” og ”Du er så dum!” Det skal jeg slutte med. Ingen har fortjent det. Hvem er jeg til å kalle noen det? Jo mer moden man blir, og jo mer man lærer, jo mer skjønner man at man ikke kan. Det er vel kanskje det modenhet handler om? Å være trygg, men ikke ufint selvgod.
Å forstå at modenhet er relativt og at en person også kan ta feil uten å være umoden er modent.
Men så er det også kanskje bedre å være litt umoden enn å være råtten… Haha... Right back at you!!! ...nei nååå var jeg umoden nå! :-)
4 kommentarer:
Så kjekt at du har fått deg blogg!
Her kommer jeg til å følge med. Posten om innstilling var dritbra!!
T :-)
DU ER FANTASTISK!!! DU SKRIVER FANTASTISK OGSÅ!! PILLA LOVE YOU!!
Hei igjen
Jeg vil ikke ta fra deg noen illusjoner, altså, men tro meg: Det er oppskrytt å være førti!
Teo & Tao
haha! Så morsomt Teo&Tao :D ..og jeg som gleder meg sånn!
Legg inn en kommentar